FAQ2019-04-24T12:04:22+00:00

VANLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

Klimakompensasjon

Klimakompensasjon innebærer at en viss mengde utslipp av drivhusgasser, målt i tonn karbondioksid-ekvivalenter (CO2e), som man ikke lykkes med å redusere internt, klimakompenseres gjennom tiltak utenfor egen virksomhet. Det kan gjøres gjennom å investere i prosjekter for fremstilling av fornybar energi, energieffektivisering, gjennom treplanting eller gjennom prosjekter som bevarer skog.

For at et tiltak skal kunne kvalifiseres som klimakompensasjon bør den gjøres utfra en sertifiseringsstandard som er internasjonalt akseptert. Det finnes også kriterier for klimakompensasjonsprosjekter.

Addisjonalitet: Klimagevinsten ville ikke ha skjedd uten klimakompensasjonspenger som investeres i prosjektet.

Målbarhet: Utslippsreduksjonene må kvantifiseres gjennom aksepterte og anerkjente målemetoder.

Verifiserbarhet: Prosjektet må periodisk kontrolleres av en tredje part.

Sporbarhet: Prosjektene må kunne spores, og de genererte kreditter tildeles unike numre som registreres og makuleres i et offentlig register.

Holdbarhet / Varighet: Klimakompensasjon må gi en varig klimagevinst, noe som betyr at utslippene ikke bare forsinkes.
Det finnes mange ulike organer som sertifiserer klimakompensasjonsprosjekter, f. eks. Plan Vivo, Gold Standard, VCS og Fairtrade Carbon Standard

Det finnes ulike, mer eller mindre, standardiserte modeller som brukes til å beregne klimagasser og databaser med utslippsdata for aktiviteter, produkter og lignende. Noen utslipp er alltid inkludert, mens det finnes fleksibilitet når det gjelder andre. Man må bestemme seg for hvilke utslipp man tar med og være forberedt på å rapportere om hvordan man skal gjøre avgrensninger. Skal f. eks. transport av varer til og fra egne anlegg inkluderes, selv om de transporteres av andre foretak? Er personell som reiser til og fra arbeidsplassen inkludert?

Det kan være slik, men de selskapene vi jobber med, ønsker å klimakompensere, samtidig som de jobber ansvarlig for å redusere sine utslipp. De er også villige til å frivillig ta en kostnad for å gjøre dette. Våre kunder signerer en intensjonsavtale med oss der de forplikter seg til å gjennomgå og redusere egen direkte påvirkning. Det har også vist seg at mange kunder bruker kompensasjonskostnaden som en intern “miljøskatt” som fremskynder omstillingen gjennom å øke investeringene i utslippsreduserende tiltak.

Dessuten viser en undersøking fra 2014 at foretak som klimakompenserer reduserer sine utslipp i høyere tempo enn de som ikke klimakompenserer.

All erfarenhet fra miljøarbeider viser at det er en farlig linje å gjøre tiltak for å styrke egen miljøprofil dersom man ikke også forandrer seg.

Skogsprosjekt

Å plante trær og motvirke avskoging er en av de mest effektive metodene for klimakompensasjon, både ved å redusere utslipp og absorbere karbondioksid fra atmosfæren. Når trær vokser opp bindes karbon fra karbondioksidet i atmosfæren gjennom fotosyntese.

For å gi den tilsiktede effekten, bør en rekke forhold oppfylles, f. eks. at planting av tre ikke ville ha funnet sted i alle fall. Dette utelukker treplanting i Norge der det er lov å etterplante etter høsting. En annen betingelse er at skogsbeholdningen forblir og danner et område som på lang sikt binder karbondioksidet. Hvert tre har en begrenset levetid. Når et tre er høstet, må etterplantning skje.

Prosjektene som ZeroMission støtter utføres i samarbeid med lokale bønder som, i og med at de er involvert i klimakompensasjonsprogrammene, mottar midler, utdanning og teknisk assistanse som gjør det mulig å forsørge seg selv på egen mark.

Prosjektene for treplanting og bevaring av skog som ZeroMission jobber med, er sertifisert av Plan Vivo, som er et svært ambisiøst system for gjennomgang og kontroll i flere ledd. Dette systemet er basert på prinsipper som stammer fra Kyoto-protokollen og Clean Development Mechanism (CDM).

Plan Vivo-standarden inneholder regler for oppfølging av karbonbinding og utslippsreduksjon, samt sikring av sosial og økologisk bærekraftig utvikling for småbønder og naturområder. Validering og sertifisering utføres i samarbeid med uavhengige kontrollinstitusjoner som Rainforest Alliance og prosjektene revideres regelmessig. Plan Vivo brukes i mange deler av verden og støttes av mange miljø- og interesseorganisasjoner.

Ambisjonen til ZeroMission Tree er å ha en positiv miljøpåvirkning ved å plante skog på nedgradert mark, motvirke erosjon, bidra til å forbedre kretsløp av vann og for å øke motstanden og biologisk mangfold ved å plante forskjellige trær. Fordi lokalbefolkningen får tilgang til trevirke og ved fra treplantingen, reduseres trykket på de naturlige skogene der de tidligere tok ut det de trengte. Det er blant annet eksempler på treplanting med negativ miljøpåvirkning, bl. a. monokultur av Eukalyptus på bevaringsverdig land. Det tar vi avstand fra. Formålet med ZeroMission er å forbedre miljøet som helhet og ikke bare klimaet.

Frivillig handel med kreditter fra skogsprosjekter (etterplantning og bevaring) er en svært vanlig type frivillig klimakompensasjon i verden. Å plante trær og motvirke avskoging er en av de mest effektive metodene for klimakompensasjon, både ved å redusere utslipp og absorbere karbondioksid fra atmosfæren. Avskoging er den nest største kilden til utslipp, da trær har en meget viktig rolle i karbonreduksjonen.

Trær er også sett på som et kommunikativt godt alternativ, ikke minst da treet som et symbol er kraftfullt. Mange bedrifter ser også treplanteprosjektenes merverdier (co-bebefits) og bidrag til klimatilpasning, som minst like viktige som deres utslippsreduserende egenskaper.

Landbruk er hovedårsaken til klimaforstyrrende avskoging og endringer i arealbruk. Derfor er treplanting et attraktivt alternativ for mange av våre matkunder fordi det lett kan knyttes til produkter. På den annen side, for selskaper med primære utslippskilder som fossile, kan det være hensiktsmessig å vurdere klimakompensasjonen helt eller delvis gjennom et prosjekt som fremmer fornybar energi istedenfor, fordi en slik bedre kan løse problemet med fossile brensler.

Ved breddegrader som ZeroMissions prosjekter er lokalisert, vokser trærne veldig raskt. På 20 år dyrkes de fleste trær. Den fulle klimaeffekten selges imidlertid når trærne blir plantet. Årsaken til dette er at det er da prosjektene og småbrukerne, som deltar, trenger kapitalinnskudd. Uten denne ordningen ville prosjektene ikke bli noe av, og det ville vært vanskelig å inkludere småbrukere i konseptet. Denne metoden som Plan Vivo utformet allerede på 90-tallet, er nå totalt etablert i bransjen. Både CarbonFix og Gold Standard har vedtatt samme metode, kalt “ex ante crediting”. Kunder synes normalt at dette opplegget er veldig positiv. Til tross for at det tar litt tid før klimaeffekten realiseres, er oppsiden at “additionaliteten” er høy, det vil si at kundene føler at pengene deres gjør en forskjell på en helt annen måte enn om de for eksempel hadde kjøpt en eksisterende skog. Mange av våre kunder reiser og besøker prosjektene. De kan da se med egne øyne hvordan trærne vokser og binder karbondioksid.

zeromission.se finner du flere svar på vanlige spørsmål om klimakompensasjon.